Anmeldelse "Mobil"

Publisert 25.01.2018

Aleksander Huser anmelder filmene med tilskudd fra NNFS som er vist på TIFF 2018. 

Mobil

Regi: Truls Krane Melby
Produsent: Ragna Midtgard, MER Film

”Mobil” introduserer oss for den unge, syriske flyktningen Walid mens han er på språkkurs for innvandrere i sitt nye hjemsted Lofoten. Her får han en telefon fra moren sin, som sammen med Walids bror skal komme etter ham til Norge – men som har møtt problemer med smuglerruten videre fra grensen til Ungarn.

Regissør Truls Krane Melby har tidligere blant annet laget kortfilmen ”God maskingeværlyd”, som meget velfortjent ble belønnet med Skårungen i 2014.

Denne nye kortfilmen er basert på et enkelt konsept, hvor handlingen nesten utelukkende består av Walids telefonsamtaler med familiemedlemmene og de ulike kontaktene som har organisert reisen deres (og hvor vi kun hører hva han sier). Det innebærer at det virkelige dramaet utspiller seg et annet sted enn i bilderuten – uten at dette på noen måte gjør filmen mindre intens. Med dette narrative grepet lar filmen oss på svært effektfullt vis ta del i Walids hjelpeløshet når familiemedlemmenes skjebne er overlatt til ikke nødvendigvis pålitelige menneskesmuglere og mellommenn – samtidig som vi får et innblikk i hvordan det kan fortone seg å bli tvunget på farefull flukt gjennom Europa, slik mange mennesker opplever i dag.

Krane Melby har tidligere vist seg som en svært formsikker filmskaper, og også her har han et svært kyndig grep om stilistiske virkemidler. I ”Mobil” tar han igjen i bruk Steadicam-shots, som han imponerte med i den tidligere nevnte ”God maskingeværlyd”, og som sammen med den dystre og ”dronete” musikken forsterker intensiteten og desperasjonen i scenene. Men også verdenskartet fra  språkundervisningen har en funksjon i fortellingen.

Imellom de ulike telefonsamtalene presenteres vi stillbilder med klassiske, pittoreske postkortmotiver fra Lofoten, komplett med stedsnavn i en skrifttype typisk for slike turistkort. Dette står i skarp kontrast til dramatikken, og blir et bilde (eller rettere sagt flere bilder) på Norge som den utopiske endestasjonen for fluktruten – om enn med nokså tydelig ironi. For det peker også på misforholdet mellom ønsket om å få utlendinger til landet vårt så lenge de er bemidlede turister, og hvor uinntagelig Norge og resten av Europa har blitt for mange av dem som virkelig trenger å komme hit.  

”Mobil” er en imponerende bragd av en kortfilm, som er klar i sitt budskap uten å bli overtydelig, som er relativt enkel og likevel rommer mye, og som benytter seg av noen sterke og svært virkningsfulle formgrep uten å bli ”too much”. Og som slutter på akkurat riktig tidspunkt, hvor vi har fått vite mer enn nok til å la oss opprøre – og samtidig sitter igjen med uvissheten som gjerne preger disse høyst reelle situasjonene.

Aleksander Huser