Anmeldelse "Still ingen spørsmål"

Publisert 08.02.2017

Aleksander Huser har anmeldt "Still ingen spørsmål"

Regissører: Hanna Suni og Iver Jensen
Produsent: Hanna Suni og Iver Jensen

Fra vi introduseres for elleveåringen Anders mens han spiller det som framstår som et skummelt førstepersons-skytespill på pc’en sin, er stemningen i ”Still ingen spørsmål” mørk og trykkende. Og når han plukker opp et gevær mens den hissige stefaren kommer hjem og kommanderer ham ned i stua, forstår vi at den unge gutten skal gjøre noe drastisk med situasjonen han og lillesøsteren er i.

Denne seks minutter lange kortfilmen er skutt i én tagning, med regissørene og produsentene Hanna Suni og Iver Jensen selv som fotografer. Bragden er ikke mindre imponerende tatt i betraktning at filmen i løpet av denne spilletiden beveger seg relativt langt fra anslaget på gutterommet – først og fremst i geografisk forstand, men også dramatisk – attpåtil med barn i ledende roller.

Slike lange steadicam-tagninger kan til tider kan bli påtatte gimmicks, men her skaper det en nerve som passer innholdet svært godt, og understreker på effektivt vis at mye står på spill i disse ubehagelige minuttene.

Filmen tegner et tydelig bilde av en voldelig voksenperson (selv om det riktignok er rulleteksten som forklarer at han er barnas stefar), og slik forankres sympatien vår hos de to barna – også gjennom den åpenbart ekstreme handlingen hovedpersonen utfører. Det er i seg selv et modig valg fra filmskapernes side å la denne gjerningen være planlagt, men det tilfører også et interessant lag til en historie som ellers kunne ha blitt for enkel.

Jeg blir imidlertid mer usikker på hva filmskaperne ønsker å si med dataspillingen i anslaget. Nærmere bestemt om dette skal leses som en slags kommentar om hva barn kan lære av voldelige spill, som i så fall blir noe uforløst – ikke minst fordi vi samtidig er ment å heie på disse barna.

Slutten er av den åpne typen, men den gir like fullt en tilstrekkelig tydelig fornemmelse av hvilken vei det bærer videre. Så selv om jeg stiller spørsmål ved starten, opplever jeg at filmen dramaturgisk sett ender på riktig sted, etter seks intense og i grunn også imponerende innholdsrike minutter.

Aleksander Huser