Dunder - anmeldelse

Publisert 27.01.2016

Dunder
Regissør: Endre Skandfer
Produsent: Merete Korsberg Dalsbø

“Dunder” er basert på Endre Lund Eriksens barnebøker om monstrene i Dunderly. Den ti minutter lange filmen er angivelig Nord-Norges hittil største animasjonsprosjekt, med et budsjett på mer enn to millioner kroner. Og filmskaperne har åpenbart store ambisjoner – ikke minst med selve animasjonen, som så absolutt holder internasjonalt nivå.

Filmen forteller en enkel og ordknapp historie om de to monstervennene Bulder og Modika, som leker og erter hverandre i skogen. Helt til den noe mer introverte Lex dukker opp, og Bulder føler seg neglisjert og sjalu.

Jeg savner muligens at Modika er litt mer aktivt tilstede i filmens sluttsekvens, selv om det viktigste her riktig nok er oppgjøret og forsoningen mellom Bulder og Lex. Men filmen er uansett godt og effektivt fortalt, med passe mengder opp- og nedturer og et fint budskap som nok vil gå hjem hos målgruppa.

«Dunder» er laget med en snedig blanding av 3D-animasjon og modeller, hvor de digitale monstrene befinner seg i omgivelser bestående av fysisk materiale. Dette gir filmens univers et kledelig særpreg, og skiller det ikke minst fra Pixars uttrykk – som trolig har vært en inspirasjonskilde for filmskaperne. Selve figurene er utstyrt med flere sjarmerende visuelle detaljer, kombinert med lett gjenkjennelige personligheter – selv om jeg gjerne blir litt bedre kjent med Modika i eventuelle kommende produksjoner fra Dunderly. Og det meste burde vel ligge til rette for å vende tilbake til denne søte og samtidig trollske verdenen, enten som serie eller lengre film.

Aleksander Huser