Anmeldelse av "Backbone"

Publisert 23.01.2019

Backbone

Regissør og produsent: Eilif Bremer Landsend

Kortdokumentaren Backbone er delt inn i fire avsnitt, som hver utgjør et portrett av en kvinne. De fire hovedpersonene er i ulike aldre og har ulike livshistorier, og forteller i voice-over om temaer som har preget livene deres. Dette er akkompagnert av stemningsfulle, til tider svært symbolladde bilder og betagende musikk.

En eventuell tematisk rød tråd er ikke veldig åpenbar, men det er vel også et poeng at disse kvinnene er nettopp fire ulike individer. Samtidig er tittelen neppe tilfeldig: Det handler om deres «backbone», en ryggrad som har strukket seg gjennom livene deres og gitt dem styrke. Og muligens kan dette sies å være den røde tråden – i karakterenes livshistorier så vel som i filmen som helhet.

Portrettene kan føles litt statiske, men de er uansett ikke ment å være fortellinger med klassisk framdrift. De mest engasjerende er imidlertid også de som har en klarest, dramatisk kjerne; den svaksynte, unge flyktningen og den eldre kvinnen med en pleietrengende ektemann. Portrettet av førstnevnte er i tillegg det filmatisk mest helstøpte, så man kan innvende at filmen brenner av litt mye krutt ved å starte med dette. Men filmen evner like fullt å tegne intime portretter av alle de fire kvinnene, med en poetisk, lavmælt og ettertenksom tone som gjør at Backbone føles annerledes enn dokumentarportretter flest.

Aleksander Huser

Denne siden benytter seg av informasjonskapsler (cookies). Du kan fortsette å bruke siden som vanlig hvis du godtar dette. Les mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Lukk