Anmeldelse av "Heim"

Publisert 24.01.2019

Heim

Produsent og regissør: Aleksander Nordaas

Aleksander Nordaas spillefilmdebuterte med «Thale» i 2012, men er også en produktiv kortfilmskaper. I kortfilmen «Heim» vender han tilbake til huldrene fra nevnte spillefilm, men på en ganske annen måte. For der «Thale» var mer av en klassisk grøsser er «Heim» en poetisk liten film, hvor huldrene og deres tilknytning til naturen brukes som metafor for å lengte hjem til noe ekte, gjerne i seg selv. 

Nordaas har gjort det meste selv, inkludert foto, klipp og produsentarbeid. Jeg tror også det er han som har skrevet den lyriske voice-overen, som underbygger opplevelsen av «Heim» som et slags filmdikt. Litt hjelp har han dog fått, ikke minst fra hovedrolleinnehaver Johanne Fossheim, samt et femtitalls kvinnelige statister som er like nakne som henne.

Resultatet fungerer svært godt, og jeg bør vel understreke at dette ikke skyldes nakenheten alene. Faktisk har jeg en mindre innvending om at statistenes kropper kunne ha vært noe dusere fotografert, for å gi sekvensen i skogen et mer drømmeaktig preg. I tillegg synes jeg filmens anslag, hvor hovedpersonen befinner seg i en urban jet set-tilværelse, blir for stillestående. Med relativt enkle grep kunne man ha skapt en framdrift i denne rammehistorien – uten at dette nødvendigvis skulle få alt for sentral plass i fortellingen, men som likevel kunne gitt klarere hint om hvorfor hovedpersonen lengter seg vekk.

Men dette er som nevnt ikke særlig store innvendinger. «Heim» er en stemningsfull, sanselig og poetisk liten film, der filmskaper Nordaas tar hulderuniverset sitt videre i en ny og interessant retning.

Aleksander Huser

Denne siden benytter seg av informasjonskapsler (cookies). Du kan fortsette å bruke siden som vanlig hvis du godtar dette. Les mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Lukk