Anmeldelse av "Kamel"

Publisert 29.01.2019

Kamel

Regissør: Karl Emil Rikardsen
Produsent: Knut Skoglund, Relation04  


De siste årene har det kommet flere norske kinodokumentarer for barn, kanskje så mange at man kan snakke om en liten bølge. «Kamel», som har ordinær kinopremiere i midten av februar, føyer seg fint inn i så måte, med et tema som kan vekke både fryd og nysgjerrighet hos sin unge målgruppe. 

Karl Emil Rikardsens dokumentar handler om en familie på Sørøya i Finnmark som har gått til anskaffelse av et par kameler, og utfordringene de møter med å temme dem. Det fører familien etter hvert til Gobiørkenen i Mongolia, både for å lære hvordan man hanskes med kamelene der, og for å finne en kameltrener de kan få med hjem for å dressere de pukkelryggede finnmarkingene Bor og Besla.

Filmens første akt lener seg nokså tungt på voice-over, men dette fungerer godt – både for å gi nødvendig informasjon, og for å forankre fortellingen til filmens hovedperson Torarin (9). Andre akt, som skildrer turen til Mongolia, savner på sin side litt framdrift, og kunne gjerne ha inneholdt (enda) flere scener med nærkontakt med de lokale kamelene. Men denne delen inneholder likevel nok elementer av eventyr til å holde på de unge publikummernes oppmerksomhet, uten at det bikker over i overdreven eksotisme. (Den artige musikken balanserer også ganske hårfint i så måte.)

Dette leder så opp til tredje og siste del, som skildrer arbeidet med å temme kamelene tilbake på Sørøya under ledelse av den innleide treneren – og som er et veldig fint klimaks i filmen. Noen elementer kunne riktignok ha blitt tydeligere fulgt opp underveis, som farens håndskade. Vi får vel heller aldri helt bekreftet at det går bra med Bors kne, men muligens er dette klart nok vist ved at han ikke lenger halter i filmens siste scener.

Filmskaperen skal uansett berømmes for sitt blikk for emosjonelle detaljer i den observerende tilnærmingen, og da særlig de såre scenene hvor kameltemmeren sliter med selvtilliten og samvittigheten etter et par feiltrinn.

«Kamel» er en sjarmerende, velfortalt og tidvis også rørende film om en familie med et annerledes og spennende prosjekt, som vil kunne engasjere og begeistre et ungt publikum. Som det trolig har framgått, ble også undertegnede – som vel er 30-40 år eldre enn denne målgruppa – engasjert i historien om disse to kamelene.

Aleksander Huser

Denne siden benytter seg av informasjonskapsler (cookies). Du kan fortsette å bruke siden som vanlig hvis du godtar dette. Les mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Lukk