Anmeldelse av "Giitu giitu"

Publisert 29.01.2019

Giitu Giitu

Regissør og produsent: Elle Sofe Sara

Kortdokumentaren «Giitu Giitu» handler om et fenomen som kalles «lihkahusat», en form for religiøs transe som oppstod i læstadianske samlinger. Filmskaper Elle Sofe Sara er også koreograf, noe som synes å prege hennes tilnærming: Filmen skildrer seansene og tilstandene i poetiske, nærmest drømmeaktige slow-motion-bilder, som kan føre tankene til dansefilmsjangeren. Dette fungerer svært godt som illustrasjon av både stemning og opplevelse, mens folk som har erfart eller bevitnet slike seanser forteller om det på lydsporet. 

Mot slutten bryter man over i et langt mer realistisk filmet materiale, som jeg i utgangspunktet opplevde at ble litt for kort. Det skal imidlertid erkjennes at jeg først i etterkant innså at også disse scenene er rekonstruksjoner av et fortidig fenomen – ikke dokumentasjon av noe som fortsatt foregår. Dermed virker det enda mer naturlig å vektlegge sekvensene som nettopp forsøker å gjenskape hvordan dette var, fra et langt på vei subjektivt perspektiv. Samtidig som det fortsatt føles riktig å få et mer sobert blikk «utenfra» til slutt.

Denne litt pinlige misforståelsen endrer uansett ikke oppfatningen av at «Gittu Giitu» gir et spennende innblikk i et fenomen jeg gjerne vil vite mer om. Dette kunne åpenbart ha fortjent en lengre dokumentar (selv om det hadde vært mer takknemlig om slike seanser fortsatt var å finne), men det vil i så fall være en annen film. «Giitu Giitu» kler nemlig sitt korte format svært godt, som en nysgjerrighetspirrende liten film om et fascinerende og for meg lite kjent tema. Og som har valgt en særegen, suggererende og nært sagt hypnotisk form som passer ypperlig til dette formålet. 

Aleksander Huser

Denne siden benytter seg av informasjonskapsler (cookies). Du kan fortsette å bruke siden som vanlig hvis du godtar dette. Les mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Lukk