BAK KAMERA med Marja Bål Nango

Publisert 07.01.2024


KajaSmithHires_12x15cm_MarjaBolNango_02.jpg#asset:2286:artikkel


Marja Bål Nango har vært en ledende samisk filmskaper i nord siden hun ble uteksaminert fra Nordland Film- og Kunstfagskole i Kabelvåg i 2012. Hun har blitt hedret med utmerkelser for flere av sine kortfilmer; Før hun kom, etter han dro, Hilbes biigá/Oh Maigon Girl og Tungene. I 2015 fikk hun debutantprisen “Skårungen” av Nordnorsk filmsenter, der juryen blant annet framhevet hennes modige tilnærming til vanskelige temaer. Tungene vant beste internasjonale kortfilm ved Palm Springs Short Fest 2020.

Tekst: Kalle Løchen

Marja Bål Nango arbeider med flere prosjekter for tiden, og først ut i “pipelinen” er kortfilmen Romssa Táksi som er planlagt innspilt i april. De siste årene har hun også vært i utvikling av et spillefilmprosjekt, The Herder/Gjeteren. Begge prosjektene har hun skrevet sammen med sin søster Smávot Ingir.

KL: - Du har ditt eget produksjonsselskap, som heter 7išh Film. Hvor kommer det navnet fra?

MBN: - Det kommer opprinnelig fra en drøm jeg hadde om sjutall og hvordan sjutallet skulle være i navnet. Det er mange positive spirituelle meninger knyttet til tallet 7, et kreativt tall, i mine øyne.

KL: - Det virker som du liker kortfilmformatet?

MBN: - Ja, ulike ideer krever ulike formater. En idé har sitt naturlige format, og jeg får mange ideer som kun kan være en kortfilm.

I kortfilmen er det lettere å utfordre kunstnerisk, man kan finne en “slice” av magi i språket.

KL: - Du nærmer deg stadig vekk litt provoserende temaer, fra innsiden av en kultur?

MBN: - Jeg har erfart at noen har sett på mine verker som kontroversielle, provoserende eller utfordrende. Jeg tenker ikke sånn om meg selv, men jeg har en naturlig interesse for å nærme meg vanskelige, skjulte og betente temaer innen den samiske kulturen - for «forske» i det med mitt regi-blikk. Regi-blikk er måten du ser på noe, som er unikt for bare deg. Jeg har et ønske om at vi som samer skal portrettere oss selv, på godt og vondt. Der kan jeg finne de menneskelige aspektene, ikke stereotypiene. Mitt regi-perspektiv er oftest i det samiske, som er en kultur jeg står stødig i, og denne kulturen har alt i seg.

120280478_3554059418048471_2238589605110322941_n.jpg#asset:2287:artikkel

I filmen Tungene for eksempel, ville jeg forske i et landskap mellom en grov voldtekt og den samisk-spesifikke spiritualiteten, hvordan hovedkarakteren prøver å overleve en sjelelig død og traumet etter det. I Romssa Táksi utforsker jeg den menneskelige ettervirkningen av fornorskningsprossen og hvordan det kan se ut på et nach en april natt.

KL: - Hvordan er progresjonen for spillefilmen som startet med at det var del av talentprogrammet UP?

MBN: - Det har vært en kreativ utvikling for meg, jeg kjenner at jeg har vokst som filmskaper samtidig som arbeidet med manuset til spillefilmen. Vi har utviklet prosjektet gjennom Sundance Screenwriters Lab i 2022, og Toronto Film Maker Lab nå i høst. Der fikk jeg veiledning av filmskapere som Barry Jenkins (Moonlight) og Richard Linklater (Before Sunrise), og en styrket motivasjon til å tro på sin egen visjon. Det begge labene utfordret til var å styrke sin kunstneriske intuisjon, at det som kan være feil på papiret, er det som kan være geni-streken i filmen. Regissørens anelse om hva som kan fungere utover dramaturgiske teknikker, er det som skiller mennesket fra AI.

Spillefilmen er nå i utvikling, og vi ser etter potensielle samarbeidspartnere, slik som co-produsenter fra Sverige og muligens andre land.

KL: - Hvordan samarbeider du med din søster Smávot Ingir?

MBN: - Vi har et tett og nært samarbeid, som “co-creators”. Vi har våre ideer som vi kan kaste ball med hverandre på, eller i noen tilfeller er det ping pong for ideutvekslingen kan til tider gå fort. Vi har like referanser til både kunst, kultur og samfunn, vi føler oss kunstnerisk synkronisert, og da går samspillet veldig fint. Jeg har det som en del av min visjon med filmskaping at man skal holde hverandre oppdatert, og det gjelder egentlig hele staben, helt ned til assistentnivå. Jeg kan minne mine samarbeidspartnere om hva jeg har sett av film, eller hørt av musikk, slik at visjon og referanser kan deles. Alle skal se i samme retning - alle burde ha samme «briller» på som regissøren.

MBN3.jpg#asset:2288:artikkel

Denne siden benytter seg av informasjonskapsler (cookies). Du kan fortsette å bruke siden som vanlig hvis du godtar dette. Les mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Lukk