IVO

Publisert 27.01.2020

Regissør: Christina Lande

Produsent: Mona Steffensen

Ivo utspiller seg på Lofoten, og handler om en kvinnelig barneskolelærer i sekstiårene som bor alene med hunden sin, som for øvrig har gitt filmen sitt navn. For å hjelpe en elev med vanskeligheter, inviterer hun ham hjem for å leke med Ivo. Men når hunden plutselig biter gutten, vender lokalsamfunnet seg mot henne og krever at den avlives.

Det sies at barn og dyr er det vanskeligste man kan regissere, og Christina Lande har valgt begge deler i sin kortfilmdebut. Med hell, skal det tilføyes, for Ivo er en velspilt og helstøpt film. Likevel synes jeg nok at manuset, som Lande også har stått for, er hakket sterkere enn utførelsen. Selv om det er litt vanskelig å sette fingeren på nøyaktig hva dette skyldes.

Filmen er godt og effektivt fortalt, hvor vi med relativt enkle, men ikke overtydelige grep forstår at hovedkarakteren ikke er blant de mest sosiale. Det samme gjelder hvordan vi fornemmer eleven Markus sine problemer, og skildringen av det sosiale presset (som inkluderer sosiale medier) etter hendelsen.

Bildespråket er også medvirkende til denne effektiviteten, med gjennomtenkte stativbilder uten unødvendige kamerabevegelser, som vitner om at Lande er et åpenbart regitalent. Denne visuelle tilnærmingen skaper imidlertid også en viss emosjonell distanse, som nok er årsaken til min nevnte innvending. Jeg savner litt mer liv og poesi i bildene, særlig i interiørscenene på dagtid – mens landskapsbildene, bildene gjennom vinduer og flere av de nattlige scenene har mer av det jeg etterlyser.

Dette er imidlertid ingen alvorlig innvending, da Ivo så absolutt er en imponerende debut. Også dette er en film som drar god nytte av det korte formatet, med presis historiefortelling som leder opp til et bevegende og svært ubehagelig dilemma. Og ikke minst skal Ivo berømmes for at den omhandler det såkalte bygdedyret (som har blitt tematisert i mange filmer) på en samfunnsrelevant og virkelighetsnær måte, og med det berører noen interessante spørsmål om mennesket som flokkdyr.

Aleksander Huser

Denne siden benytter seg av informasjonskapsler (cookies). Du kan fortsette å bruke siden som vanlig hvis du godtar dette. Les mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Lukk