Muségata 2

Publisert 13.03.2022

Regissør: Kristin Tårnes

Produsent: ICE-9 AS ved Sarah Schipschac

Den eksperimentelle dokumentarfilmen Muségata 2 forteller om det gamle museumsbygget i Tromsø med samme navn og adresse, som ble oppført på slutten av 1800-tallet og fungerer som atelierer, utstillingslokaler og kontorer for Tromsø Kunstforening.

På et vis føyer filmen seg inn i en slags tradisjon, i hvert fall har jeg sett andre norske kortdokumentarer de siste årene om hus med mye historie. Men der disse gjerne har vært mer gjennomført essayistiske filmer med fortellerstemme(r) som akkompagnerer stillbilder av det respektive bygget, har regissør Tårnes valgt en annerledes tilnærming.

Muségata 2 inneholder riktignok også noe bruk av «voice over», men filmskaperens beretterstemme byr snarere på pussige anekdoter og hva man muligens kan kalle poetiske refleksjoner, framfor å ramse opp historiske fakta. På utforskende vis beveger kameraet seg gjennom huset, og fanger blant annet opp flere samtaler i nåtid mellom ulike personer knyttet til stedet. Av og til får man unektelig følelsen av at disse samtalene er iscenesatt for filmen, men denne innfallsvinkelen skaper like fullt en opplevelse av å være «flue på veggen», og bidrar både til å gi informasjon og pirre vår nysgjerrighet om bygget – og å gjøre det levende for oss som tilskuere.

Ikke minst skal filmen berømmes for sitt kameraarbeid, med en del elegante bevegelser inne i så vel som utenfor bygningen.

Filmen inkluderer flere fantasifulle løsninger, deriblant en mann som går rundt og roper på paret som bodde i huset for mange år siden. Akkurat dette grepet føles ikke strengt nødvendig, men bidrar likevel til en leken og overskuddspreget helhet.

Dette er heller ikke en film som kun formidler byggets historie, men som også går inn i en pågående diskusjon om dets videre bruk. Det er en styrke at filmen ikke framstår altfor polemisk i sin behandling av disse problemstillingene.

Muségata 2 er en interessant og vellaget dokumentar, som evner å fange både stedets fortid og nåtid på en undrende, poetisk og besnærende måte. Som dokumentasjon vil den nok også selv kunne ha en historisk verdi, samtidig som filmen oppleves som en ukonvensjonell, men høyst relevant utdypning av en aktuell debatt.

Aleksander Huser

Denne siden benytter seg av informasjonskapsler (cookies). Du kan fortsette å bruke siden som vanlig hvis du godtar dette. Les mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Lukk