Through Darkness

Publisert 20.01.2020

Aleksander Huser anmelder åtte filmer i Film fra Nord -programmet 2020, der Nordnorsk Filmsenter har gitt tilskudd.

Through Darkness

Regissører: Melissa Brandner og Manuela Mandl 

Produsent: Melissa Brandner

22 minutter lange Through Darkness er en annerledes snowboardfilm. Ikke bare fordi den skildrer brettkjøring på nattestid (og i mørketid), hvor utøvernes hodelykter skaper svært stemningsfull lyssetting, men også fordi den tar for seg andre former for både mørke og lys.

Dette premisset klargjøres helt i starten av en fortellerstemme lest av Truls Verlo, som snakker om ulike betydninger av begrepet mørke. Når vi deretter møter vennegjengen filmen handler om, tar det imidlertid litt tid før vi skjønner hvor filmen skal ta oss – uten at dette nødvendigvis er en innvending. Det er nemlig fint at filmen lar oss bli kjent med disse unge snowboardkjørerne i mer eller mindre hverdagslige situasjoner, hvor de på sjarmerende vis blir presentert av hverandre på lydsporet.

I begynnelsen kan det framstå som litt underlig at skandinaver snakker engelsk med hverandre, men det blir fort klart at denne gjengen også inkluderer folk med andre nasjonaliteter – nærmere bestemt filmens to regissører, britiske Melissa Brandner og østerrikske Manuela Mandl.

Med sin innledende Voice Over-narrasjon med (relativt) store ord om «darkness» og en kontekst bestående av den mektige nordnorske naturen, kunne resultatet ha blitt en pretensiøs film – men det er Through Darkness slettes ikke. Tvert imot synes den tilfreds med å være en nokså lett film om tunge og vanskelige spørsmål, og dette er sågar filmens fremste styrke. Den nevnte fortellerstemmen er også et vesentlig bidrag til denne imponerende og ganske så fascinerende balansen mellom letthet og tyngde.

Through Darkness inneholder noen heftige, nattlige snowboard-sekvenser, akkompagnert av medrivende, velvalgt musikk. Samtidig er filmen en varm skildring av vennskap.

Etter hvert fortelles det at begge regissørene har traumatiske hendelser bak seg, uten at det gås i inngående detalj om dette. Det er et klokt valg, da slike historier lett kan overskygge det øvrige innholdet. Og selv om åpenhet så absolutt er positivt, kan man mer generelt bli litt overveldet av vår tids «åpenhetskultur», hvor man nærmest forventes å dele sine vonde erfaringer offentlig. Her blir de mørke opplevelsene isteden et viktig bakteppe, og med det får filmen også større allmenngyldighet.

Through Darkness fokuserer først og fremst på å finne en vei ut av mørket, gjennom for eksempel å dyrke en lidenskap sammen med folk man i glad i. Det er et svært sympatisk budskap, formidlet gjennom en fengende, vellaget og svært sympatisk film.

Aleksander Huser

Denne siden benytter seg av informasjonskapsler (cookies). Du kan fortsette å bruke siden som vanlig hvis du godtar dette. Les mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Lukk