"Nå løsner det" - BAK KAMERA med Carl Christian Lein Størmer

Publisert 29.10.2023

Siden kortfilmdebuten i 2013 med “The Ghost Radio Hunter” (sammen med Per Martinsen) har han rettet fokuset mot den kunstneriske siden, både som musiker og filmskaper. Det har blitt et stort antall musikkvideoer, noen kommersielle prosjekter og en håndfull lengre dokumentarer, med mer eller mindre offentlig støtte. I 2018 fikk endelig hans dokumentarfilm “There’s Always Next Season” premiere, etter å ha vært i produksjon i flere år. Filmen “Alt blir bra?”, derimot, var en mer impulsiv fortelling om tiden under corona-pandemien i Tromsø, vinklet fra ulike menneskelige perspektiver. Filmen kom ut i 2021.

CC opererer som produsent, regissør, fotograf, klipper og grader. Han legger vekt på at han er selvlært i fagene, men legger heller ikke skjul på at han underveis har lært mye av mer etablerte fagfolk. I sitt eget selskap IGH har han Mathis Ståle Mathisen fra Rein Film som innleid partner og produsentkollega.

"Alt eller ingenting": arkivmateriale med VHS-kvalitet gir visuelle utfordringer og muligheter

For tiden jobber CC Lein Størmer parallelt med flere prosjekter. Han er i ferd med å ferdigstille dokumentaren om Tromsøbandet Hangface og deres eventyr i USA, med tittelen “Alt eller ingenting”. Han er i utvikling med dokumentaren “Gollis”, historien om verdens største plastnisse, for tiden plassert i et skogholt på Lyngseidet. Og IGH co-produserer også to svenske kortfilmer; “Attentat” av Johannes Persson, og “Försvunnen” i regi av Jakob Arevärn. Og 29. oktober har han premiere på sin ferske kortdokumentar “Squat Walker” på Sonisk Musikkfilmfestival i Trondheim .

- Det er viktig å ha flere prosjekter å jobbe med, sier CC.

- Da kan man skru litt av og på, ta nødvendige pauser. Man blir fort både lei og blakk av å bare fokusere på ett prosjekt. Og prosjektene får ta sin tid, ofte mange år, men jeg har nærmest en besettelse om å gjennomføre og fullføre prosjektene mine, sier han.

- Du må være tålmodig?

- Alt skal være artig, lystbetont, og alt til sin tid, med den tiden det krever å komme i mål. Det
er viktig å opprettholde et engasjement, og jeg føler at jeg tar tak i ideene med
utgangspunkt i mitt blikk inn i fortellingene. At jeg representerer et nytt blikk. Jeg ser at
mine fortellinger gjerne handler om outsidere, eller “underdogs”, som jeg selv kan
identifisere meg med.

Engasjement i distriktet: fra den kommende dokumentaren "Gollis"

- I “Gollis” blir man presentert for et svært mangfoldig persongalleri, men i sentrum står
outsideren selv, plastnissen?

- Enten man gjør fiksjon eller dokumentar så har jeg som et bevisst mål at jeg vil at man skal
bry seg om sine karakterer, man skal bli glad i folk. Historien skal kunne gi en anerkjennelse
av sine karakterer. Deres perspektiv skal oppleves som noe som er fortjent. I “Alt blir bra?”
er jeg i utgangspunktet mest opptatt av mannen som kjører Corona-bilen som skal teste
befolkningen, men på den andre siden står ordføreren som skal ta sine valg på vegne av
byens befolkning, at han står opp mot sentralmakta i sør, sier CC med et smil.

- Hvordan forsvarer du din tidsbruk, filmen om Hangface har jo også vært i utvikling i lang tid?

- Jeg registrerer timer på alle prosjekter jeg er involvert i, sier CC og viser fram et Excel-
dokument.
- Det synliggjør hva jeg bruker tiden på, og på Hangface-dokumentaren er det nå
registrert 2500 arbeidstimer. Det er ikke lønnsomt, men det understreker at jeg vil involvere
meg i prosjekter som er lystbetonte å jobbe med. På et tidlig stadium kan jeg ha en klar
mening om hva fortellingen skal bli, og så kan noe endre seg og man må vurdere alternative
spor. Uansett er jeg besatt av å gjennomføre, og komme i mål med en fortelling som også er
preget av mitt blikk.

CCs blikk på ting; her når han forklarer hvordan ting henger sammen

- Jeg har ikke lyst til å være karakter i min egen film, men på grunn av min arbeidsmetode så blir jeg fort involvert i fortellingene. Jeg blir et vitne til alt som skjer, og slik påvirkes også fortellingene.

- Hva er bakgrunnen for navnet IGH?

- Det er en forkortelse for It’s Gonna Happen, og er faktisk hentet fra et foreløpig urealisert prosjekt, det står alltid et kommende prosjekt foran meg. Jeg leter ikke aktivt etter prosjektet, jeg kan la meg inspirere av ideer som plutselig kommer til meg. Men produksjonsselskapet har noe av optimismen med seg, at noe vil skje og nå løsner det. Det er noe vakkert, og trist over det. Forventningene om noe mer, og det ufullendte. Rundt meg samarbeider jeg best med folk jeg kjenner godt, filmfolk som har hjulpet meg med utviklingen av den jeg er som filmforteller. Og foran oss står dette store prosjektet som en vakker dag skal realiseres. Kanskje er det en spillefilm?