Filther

Publisert 06.03.2025

Filmskaper Simen Nyland har bygget et meget imponerende stykke verden i denne kortfilmen, noe som rent konkret er gjort gjennom faktisk bygging så vel som digitalt effektmakeri, og resultatet er så absolutt overbevisende.

Også i mer overført betydning er verdensbyggingen imponerende, med sin kombinasjon av tidlig 1900-tall og futurisme, som seg hør og bør ispedd sirkus og «freakshow» av den burleske sorten. Guillermo del Toroframstår som en inspirasjon, men Nyland synes generelt å ha et solid grep om steampunkens estetikk.

Med et elegant visuelt formspråk, kyndig lyddesign, praktfullt foto og lekker musikk, både ser og høres Filtherganske så «Hollywoodsk» ut. Det er naturligvis ikke mindre imponerende at filmen er laget av et overraskende lite team.

Rent fortellermessig gaper filmen muligens over litt mye, men det er like fullt positivt at man gis et inntrykk av en rikholdig og kompleks verden, inkludert ulike hint om tingenes apokalyptiske tilstand.

Filther inneholder lite dialog, og regissør og manusforfatter Nyland gjør god bruk av billedspråk og ikke minst fysiske objekter i historiefortellingen. Fortellingen hadde meget mulig tjent på å begrense antallet gjenstander som gis sentral betydning, da det er såpass mange av dem at det til tider blir litt vanskelig å henge med. Til syvende og sist er dog ikke handlingen så komplisert, noe som er en styrke ved filmen – men det gir også følelsen av at manuset kunne vært spisset litt i tråd med dette.

Når det gjelder filmens to dialogscener, er den første i overkant lang og eksposisjonspreget, mens den andre er et brått og eksaltert utbrudd som snarere føles litt for kort. På sett og vis kunne nok filmen ha blitt fortalt helt uten dialog, men det oppleves som et riktig valg å ikke etterstrebe dette. Ikke desto mindre gjør knappheten på dialog at det er utfordrende å få scenene med replikker til å gli organisk inn i helheten, og de kunne ha vært bearbeidet noe mer i så måte.

Dette er imidlertid ikke veldig betydelige innvendinger. Filther evner å skape en filmatisk verden man gjerne kunne ha blitt værende i lenger, samtidig som den har en historie som passer godt for kortfilmformatet. Og som skal berømmes for en veldig fin slutt.

En sterk avslutning som føles riktig er selvfølgelig et stort pluss for alle typer filmer, men ikke minst kortfilmer, som gjerne kan være litt poengterte. Og jo mer og større konsept, jo lettere er det formodentlig å glemme hva man faktisk vil fortelle. Det gjør ikke denne filmen.

Filther er en beundringsverdig helstøpt, rikholdig og rørende romantisk «steampunk»-dystopi, som utvilsomt kommer til å gjøre seg bemerket i det internasjonale festivallandskapet.

Aleksander Huser