HAVFRUE

Publisert 26.01.2023

Kortfilmen "Havfrue" er en portrettdokumentar om Sisilie, en ung lofotværing som har overtatt båt og fiskervirke fra sin far. Han er imidlertid stadig tilstede, ikke bare i form av tatoveringen hun bærer på armen, og kjernen av filmen er nettopp det nære forholdet mellom far og datter.

Regissør Eilif Bremer Landsend har tidligere laget flere kortfilmer, deriblant den Amanda-nominerte kortdokumentaren "Sju mil", samt musikkvideoer og lengre filmer. I "Havfrue" benytter han kortdokumentarformatet på utmerket vis, hvor mye formidles i løpet av 15 minutters spilletid.

Tematisk er filmen beslektet med de lengre dokumentarene "Ottar Brox – Kampen for kysten" og "Brødrene Johansen", som begge også ble vist på årets utgave av TIFF, men forteller i tillegg om å være kvinne i et tradisjonelt mannsbasert yrke.

"Havfrue" kombinerer observerende scener med intervjuer, uten at de sistnevnte framstår som stillestående «snakkende hoder» – ikke minst fordi de er gjort på fiskeskøyta, som fungerer som et slags anker for filmen. Filmskaperen har kommet tett på sine karakterer, og det de to (og da særlig faren) ikke nødvendigvis setter ord på selv, får kortdokumentaren fint fram på andre måter.

Filmen er ypperlig fotografert på 35mm film, og inkluderer dessuten stemningsfulle undervannssekvenser som bidrar til en mer poetisk miljøskildring. Mot slutten introduseres et nytt element i fortellingen, som like fullt føles helt i tråd med generasjonstematikken, der bildene får tale for seg selv. Grepet er både selvsikkert og effektivt, og understreker regissørens kyndige grep om kortformatet.

Sisilie er en påfallende sterk dokumentarfilmkarakter, og hun og familien kunne sikkert også fortjent en lengre dokumentar, om filmskaperen fulgte dem gjennom noen lengre handlingslinjer. Det er vel heller ikke utenkelig at Bremer Landsend har planer om å forfølge dette videre. Men jeg insinuerer på ingen måte at han må gjøre det, for den nå sjøsatte "Havfrue" seiler uansett svært stødig på egen hånd – og er altså et eksempel på at kort så absolutt kan være godt.

Aleksander Huser