OTTAR BROX - KAMPEN FOR KYSTEN

Publisert 06.02.2023

Samfunnsforskeren, forfatteren og politikeren Ottar Brox fortjener så avgjort å portretteres i en dokumentarfilm, slik han nå blir i «Ottar Brox – Kampen for kysten». I regissør Hans Eirik Voktor og intervjueren Eirik Jacobsens film møter vi den 90 år gamle, stadig vitale Brox, som vi også får se i yngre utgaver gjennom omfattende arkivmateriale.

Nærmest unngåelig blir «Ottar Brox – Kampen for kysten» parallelt en dokumentar om norsk kyst- og fiskeripolitikk, siden hovedpersonen i hele sitt liv har vært en viktig faglig stemme med et brennende engasjement på dette feltet. I filmen flettes de historiske og politiske perspektivene fint sammen med historien om Brox’ liv, ikke minst fordi hans personlige bakgrunn omhandler mange av de samme temaene som han har viet seg til yrkesmessig.

Dokumentaren lar ofte Brox selv fortelle, men benytter seg også av en mengde eldre fjernsynsinnslag og lignende for å ta tilskueren gjennom de ulike problemstillingene og konfliktene knyttet til dette politiske (og geografiske) området. De observerende scenene med Brox i nåtid blir en tilbakevendende ramme for filmen, mens livshistorien presenteres ikke-kronologisk, med de mer rørende øyeblikkene spart til nærmere slutten. Disse strukturelle grepene fungerer godt.

Selv om liv, virke og samfunnspolitisk tematikk i utgangspunktet er nært sammenvevd, gaper filmen altså over rimelig mye – og lykkes i all hovedsak med det. Likevel kan det til tider være litt vanskelig å henge med på de ulike utviklingslinjene i norsk kystpolitikk for de av oss som ikke kjenner spesielt godt til dette fra før. Muligens kunne filmen slik sett ha fortjent en noe lenger spilletid, men det er fullt forståelig at den sikter seg inn mot fjernsynsformatets klokketime. Regissør/fotograf Voktor og klipper/manusforfatter Svein Olav Sandem skal dessuten berømmes for at de gir tilskueren flere pusterom i løpet av de nokså tettpakkede 61 minuttene, blant annet i form av noen fint observerte «flue på veggen»-sekvenser.

Man kan for så vidt også forstå at filmskaperne har valgt sist stortingsvalg som et naturlig sluttpunkt for filmen, og at det formodentlig har tatt tid å ferdigstille en film med såpass mye arkivmateriale. Like fullt har det gått en stund siden regjeringsskiftet når «Ottar Brox –Kampen for kysten» nå slippes, og det oppleves derfor litt mangelfullt at filmen ikke inneholder noe om hva Støres regjering har oppnådd på dette feltet. Så kan man naturligvis påpeke at det kan vi selv følge med på – noe dokumentaren vel også oppfordrer oss til å gjøre.

Aleksander Huser