Takk for meg!

Publisert 01.07.2022

Konsulenten har nu jobbet sin siste dag på Nord-Norsk Filmsenter. Her kommer en takk.

Dette blir et langt innlegg. Mest sannsynlig på dårlig norsk også. Så; Beklager på forhånd. Jeg har nå jobbet min siste dag på Nordnorsk Filmsenter, og det er med stor sorg jeg nå logger ut. Først vil jeg imidlertid benytte sjansen til å rette en stor takk til nordnorsk filmbransje og alle de fantastiske menneskene jeg har hatt muligheten til å møte og jobbe med, takknemlig for de arrangement som faktisk skjedde – som sist Sheffield DocFest (bildet). Jeg kommer til å savne dere, veldig mye.

Det var gjennom min forrige jobb i SVT Dokumentar at jeg ble interessert i filmmiljøet i Nord-Norge. Det var hovedsakelig to ting jeg ble slått av, den ene var den filmatiske kvaliteten som så ut til å komme herfra, den andre var hvor lik fortellermåten og mentaliteten var det jeg var vant til fra Nord-Sverige, en unik tilnærming sett fra et nasjonalt perspektiv og noe jeg gjennom årene både forsvart og kjempet for at flere skulle få ta del i. Det fantes her også, med selvtillit vil jeg dessuten si.

Nå som jeg har fått muligheten til å jobbe i (eller delvis i, ikke helt har glemt tiden jeg satt fast i Sverige) Nord-Norge og dermed også blitt mer kjent med bransjen, kan jeg bare konstatere at den oppfatningen er blitt enda mer bekreftet. Noe som i seg selv er oppsiktsvekkende, med tanke på tiden som vært. Det hadde nok vært mer rimelig å miste motivasjon og tempo og grave i det negative. I stedet ser jeg at kreativiteten om mulig har økt. Kanskje er det tiden. Eller tilnærmingen. Eller bare en skikkelig jävlaanamma. Jeg vet ikke. Sannsynligvis en kombinasjon av alt. Men i det siste har jeg opplevd manusene mer gjennomarbeidede. Ideene mer godt utviklet. Det har rett og slett blitt vanskeligere for meg som konsulent å velge. Det finnes verre problemer for en konsulent, for å si de sånn.

Jeg tok meg friheten å nå forlate jobben med denne oppsummeringen, refleksjon og ønsket bak meg:

- Beskytt den regionale identiteten. «Regional» må være et trist ord, men bruk det med stolthet. Våg å se det som en styrke og bygg videre på det. Og aldri undervurder den nordnorske humoren som en kraft å regne med. Aldri, ok?

- Samarbeid. Arbeid mer sammen og finn styrke i hverandre i stedet for å se potensiell konkurranse. Film er ikke en individuell sport. Finn også samarbeid på tvers av landegrensene. Film fra nord som konsept er opptatt. Men va med Film fra NorNord? Jeg rakk ikke å komme så langt som jeg ønsket i dette prosjektet, men vi er et stykke på vei. Viljen er der, noe årets bransjetreff må stå som bevis på.

Følgende punkter er mer rettet mot senteret og andre som har makt og muligheter:

- Finn passende måter å få frem flere produsenter og redaktører, det sistnevnte med fokus på historiefortelling i stedet for teknologi.

- Mer utvikling! Jeg har bevisst satset mye på utvikling, og håper det fortsetter. Det ene skal ikke utelukke det andre, men jeg tror det er veldig viktig for fremveksten å tørre å satse, også i mer usikre kort.

- Mer lystfylte utfordringer, som Tidskapsel. For meg, som har tilbrakt mesteparten av mitt yrkesliv på en statlig arbeidsplass hvor det kan ta flere år fra idé til beslutt, var det nesten sjokkerende å se hvor raskt Tidskapsel vokste. Utrolig inspirerende, åpenbart for flere enn meg. Dette, denne raskhet og tilgjengelighet, er en stor styrke, definitivt noe å dra nytte av. Kanskje gjøre det igjen. Videreutvikle.

Når det er sagt; Takk dere. Takk for god mottakelse. Takk for alle samtalene. Og fremfor alt, takk for alle de gode filmene dere lager, alle prosjektene jeg har fått vært med på. De – og dere – har beriket livet mitt. Jeg håper jeg får sjansen til å møte dere i andre sammenhenger. Det regner jeg med. Så jeg sier ikke ha det, jeg sier sees.

God sommer

Anna

Denne siden benytter seg av informasjonskapsler (cookies). Du kan fortsette å bruke siden som vanlig hvis du godtar dette. Les mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Lukk