UNBORN BIRU

Publisert 31.01.2023

Samisk film blir ikke først og fremst forbundet med sjangerfilm, men man skal heller ikke glemme at selveste "Veiviseren" (Ofelaš) var nettopp det. Det er også kortfilmen "Unborn Biru", som nærmere bestemt er en grøsser. Og den demonstrerer med tydelighet at samisk mytologi og historie kan by på fruktbart materiale for skrekksjangeren – noe Henrik M. Dahlsbakken for så vidt også var inne på med sin spillefilm "Forbannelsen" fra i fjor, selv om den ikke var fullt forløst i så måte.

Men la oss holde oss til "Unborn Biru". Handlingen i filmen er lagt til tidlig på 1900-tallet, og forteller om en samisk kvinne som stjeler eiendeler fra en nylig avdød for å brødfø seg og datteren sin. Med det utløser hun en forbannelse som vil få alvorlige konsekvenser, ikke minst for barnet hun bærer i magen.

"Unborn Biru" benytter seg av en rekke klassiske troper fra skrekksjangeren, uten at det føles forslitt eller klisjéfullt. Dette skyldes nok til dels at vi ikke er vant til å se dem i en slik setting, men også at filmen er godt og effektivt fortalt. Også bildespråk og musikk bidrar til en gjennomgående ubehagelig stemning, i det som må sies å være en imponerende helstøpt og sikker filmdebut fra Inga Elin Marakatt.

Kortfilmen blir ikke mindre urovekkende av at den angivelig er basert på en sann historie – men akkurat det sier bare omtalen, ikke selve filmen, noe om.

Oppbyggingen som viser årsaken til forbannelsen er tydelig nok, og gir på kort tid også en dramatisk velfungerende miljøskildring. Utover i filmen blir jeg imidlertid litt usikker på hvordan det overnaturlige faktisk fortoner seg. For dem som ikke har sett filmen, skal det herved advares om spoilere i de neste avsnittene.

I utgangspunktet er det nærliggende å lese fortellingen dithen at ondskapen befester seg i det ufødte barnet, noe tittelen tilsier og datteren på et tidspunkt uttaler. Ikke desto mindre spiller datteren selv en aktiv rolle i de påfølgende hendelsene, tilsynelatende som en slags agent for de mørke kreftene. Det er jo også hun som har fått den stjålne amuletten. Men hvorfor forårsaker hun i så fall at det onde ikke fødes? På et vis gjør denne uvissheten klimakset ekstra forstyrrende, og det er ikke nødvendigvis negativt for en grøsser. Men jeg savner likevel et tydeligere hint til slutt om forbannelsens logikk.

Med det sagt, er dette en vellaget og ordentlig skremmende horror-kortfilm. "Unborn Biru" er allerede belønnet med Tromsøpalmen for beste film i Film fra Nord-programmet, i tillegg til at den ble valgt ut til Sundance-festivalen. Jeg vil tro at filmen kommer til å få ytterligere og vel fortjent oppmerksomhet internasjonalt, og håper den vil inspirere til at det – og her må jeg nesten beklage ordspillet – fødes mer samisk skrekkfilm.

Aleksander Huser